Long time, no see..

Jeg vet. Lenge siden jeg har vært aktiv nå! MEN, nå er jeg i gang.

I dag har jeg endelig fått den kalde kadaveret av en kropp opp av sengen til en menneskelig tid takket være en “god-morgen”- samtale fra min søte Tone. Så nå har jeg fylt opp magen med mat og drukket masse kaffe! Klar for dagen!

Og Fiffisen min ligger såklart ved siden av meg pakket inn i tepper og fryser sånn som meg.

Skal vi se… Hva har skjedd siden sist?

1. Jeg har brukt 2200,- sure kronasjer på å trekke visdomstenne mine. Jeg satt igjen med MASSE vondt, blodig munn, og ett stykk VELDIG hovent ansikt.

Her snakker vi blodig munn, og en kvinnelig utgave av Gudfaren! Jeg syntes veldig synd på meg selv når hevelsen ble enda verre og haken min forsvant.. Jeg står for den!

Jeg måtte jo selvfølgelig ta med meg jævelskapen hjem. Og jeg kan fortelle deg at tannfeen tar ikke imot visdomstenner.. De lå i glasset dagen etter som et fint minne om de store kraterene jeg i skrivende stund har i munnen. Halve middagen forsvinner ned i de hullene… herlig sier du??

2. Vi bor sammen med min herlige lillebror. Til tross hans herlighet er han også grusomt lat! Jeg har med vilje ikke pantet flasker for å se hvor lang tid det tok før min bror reagerte. Da gikk så langt at skapet ikke kunne lukkes opp på grunn av stor rasfare så begynte han likesågodt på ett NYTT skap.

(Ja, du gjettet riktig, vi har altfor god skapplass på kjøkkenet…)

3. Julen er her! Jeg har allerede fylt huset med kongerøkelse, skrubbet alle kriker og kroker, og plaget vettet av broren min med juleklassikere. Julegavene er også klare! Så nå er planen å vekke bror for å mase om at vi må kjøpe juletre.

 

Jeg har jo fått ganske engledilla i år. Er lei julenisser. Ikke heng meg! I år så blir det min første gang som jule-vertinne. Det blir ikke rare opptoget av gjester men det er tid for MINE tradisjoner. OH YEAH!

Det blir ingen nye bilder av meg på en stund før jeg gidder å dra på meg sminken og få meg noen soltimer. Like så greit for din del tror jeg. Og det har skjedd noe med håret mitt som jeg ikke forstår.. Det lyder ikke hårbørsten lenger!

Og til syvende og sist…

3. Søren for en boknerd jeg er blitt. Jeg tror ikke biblioteket har hatt en så ivrig låner før. På min tipsliste står:

• Drageløperen av Khaled Houseini
• Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafòn
• Fritt Fall av Nick Hornby

Nå gidder jeg ikke mer. Har ikke mer å si enn OMG Trine Grung har begynt å blogge igjen. Gooooooodie!

God jul

På stranden i november!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag har jeg tatt med barna våres til stranden. Luringen Fiffi har svømt rundt på evig jakt etter pinner mens Casper har heiet og mor har tatt bilder av hver minste lille ting. Vi har kost oss masse! Man kan jo ikke annet når været er så nydelig.

Jeg har levert min skole pc til reprasjon siden det plutselig gikk i full streik. Jeg har jo heller ikke fått blogget på kjempe lenge. Uansett, nå må jeg finne noe nytt og spennende til å fylle hverdagen min med for det blir visst ingen skole før etter jul… En stor takk til motbydelige ElPrice!

Og på torsdag skal jeg endelig (???) operere ut visdomstennene mine. Koster meg masse penger og jeg kommer til å spise suppe i flere dager etter inngrepet. Men såååå mye bedre enn forferdelig tannverk og infeksjoner i tennene! Wish me luck guys!

Ha en nydelig uke folkens!

Twitter?

Jeg må innrømme at hittil så har jeg liksom hatt en stille protest mot Twitter. Men det føles som at jo mer jeg protesterer i stillhet jo mer ekspanderes det i denne verdenen. Litt for paranoid kanskje? Ja… Men ALLE er jo på twitter jo??

Men hva er greia med Twitter? Jeg begynner å bli nysgjerrig skjønner du. Men min stille protest gjør at jeg ikke kan opprette en konto kun for å tilfredsstille nysgjerrigheten..

Dessuten, Facebook kjeder vettet av meg. Jeg trenger noe nytt. Hahahaha

It makes you think.

Du- som alle oss andre tenker aldri over alt som KAN skje oss. Når man ser på nyheten alt det grusomme som skjer hver eneste dag så blir man opprørt, men samtidig så er det en liten stemme som sier “det kommer aldri til å skje meg”. Men PANG, så skjedde det likevel.

En god venn og tidligere kollega av meg ligger i skrivende stund i kunstig koma som følger av at en blodåre i hjernen sprakk. Dette er alvorlig. Det var som ett slag i trynet og magen vrengte seg. Så fort kan livet snu. Og det uten at man ber om det eller ønsker det. Mine tanker er hos deg og familien!

Mennesker som har blitt utsatt for dette lærer seg å sette pris på livet og de menneskene de har rundt seg. Men det måtte en nær-døden-opplevelse til å innse det. Jeg er en av de som lar bagateller (satt i perspektiv) dominere hverdagen min. Jeg ser sjeldent livet som en helhet. Og jeg glemmer ofte å sette pris på det jeg allerede har: sønnen min, kjæresten min, familien min, ett tak over hodet, gode venner og god helse! Trenger man mer?

Jeg vet jeg ikke er alene om det. Og jeg håper inderlig at både du og jeg kan snu på dette nå og unngå å lære dette på den vonde måten som så altfor mange andre gjør. Det er søndag i dag. Bruk dagen på å lekse opp for deg selv hva du bør sette pris på og fortell dine kjære at du elsker dem! Det er bedre for sent enn aldri.

Til mine kjære: Casper, kjæresten min, familien min og mine usvikelige venner, jeg elsker dere!

Ok, la meg oppdatere deg.

Dette blir nok litt rotete…

La meg starte med at jeg nettopp har kommet hjem fra tannlegen. Jeg er fortsatt bedøvet og har sikkert flere sår i munnen etter å ha bitt meg selv. Etter at den nokså søte og unge tannlege damen hadde borret iherdig helt ned til nerver og fylt opp tannen igjen kunne hun fastslå ett par ting. Munnen min er veldig trang (takk, det har de alle sagt), jeg må være ENDA flinkere med tanntrå for jeg har mange hull mellom tennene (igjen????) og til slutt sa hun, ganske lettet syns jeg, at hun ikke turte å røre visdomstennene mine fordi de lå dårlig til. Flott! Jeg må inn til byen for å få hjelp av en kirurg… Helt siden jeg gikk ut av tannlegekontoret kunne jeg høre at pengene mine rant ut av kontoen. Når denne søte damen er ferdig med meg vil det ikke overraske meg om hun har råd til en splitter ny bimmer! Gud for en barmhjertelig samaritan jeg er blitt.

Her vel ett godt bevis på at man ikke bør følge mine valg. Ikke ignorer tannlege inkallelser over flere år, og ikke spis masse smertestillende i håp om at hullene blir borte av seg selv. Jeg er smart, jeg lover.

 

Videre er jeg blitt en jævel på å lufte frøken Fiffi. Jepp hun er en stoooor hund, men hun selv tror hun er ett bittelite MENNESKE som får plass på fanget mitt.Men nok om det. Jeg vet de fleste av dere hater høsten fordi det er ett tegn på den skumle vinteren kommer. MEN jeg syns det er så kos med alle fargene! Da må man jo bare dra på seg masse klesplagg og komme seg ut i den friske luften. Er det bare meg? Jeg syns høstluften virkelig er frisk og dyprensende. Gotta love it.

 

Siden vi flyttet inn i oktober har all tid gått til eksamen. Jeg er endelig ferdig!! Og innimellom slagene har jeg fått ett kraftig anfall av “The L Word”- besettelse og jeg er nå den stolte eier av hele serien. Jeg planlegger å bli helt addicted too “CSI: Las Vegas” også.. Jeg er redd jeg har for lite venner.

 

 

 

 

Denne er til deg Marita… u like?

 

 

 

 

Ha en fin torsdag folkens! Til helgen skal jeg nyte vin… ME LIKE!

Ridende politi og fjerning av plata er jo tingen i Oslo?

Jeg tok toget til Oslo S her om dagen. Det var skikkelig flott vær så jeg tenkte jeg skulle kjøpe meg en kaffe og gå ut for å ta en røyk. Det første som møter meg er ikke det fine solen og frisk luft, men “den nye” plata. Herregud, dette er Norges hovedstad og rett utenfor togstasjonen står det haugevis av narkomane. Det frister lite å ta bussen fra bussholdeplassen når du må kjempe deg gjennom rusa personer og dealerne dems. Gi dem tilbake den orginale plata sier jeg bare! Da slipper vi i hvertfall å løpe rett på de når vi skal ut i hovestaden vår.

Jeg kunne heller ikke unngå å legge merke til at det står en politibil der fast hele tiden i tillegg til vektere som patruljerer rundt området. Men det eneste de gjør er jo å hente de narkomane som går inn på Oslo S (for å få i seg litt varme) for å hive de ut i igjen. Jeg skjønner ikke helt poenget med å kaste bort ressurser på å stå å se på de narkomane på Oslo S. Kan de ikke heller få sitt eget sted så folk som meg som ikke liker å ha de overalt kan unngå de?

Og apropos bortkasta ressurser. Hva faen er greia med ridende politi?? Jeg holdt på å le meg ihjel da to uniformerte kvinner kom ridende opp på Oslo S mens jeg drakk kaffen min. Og den ene hesten la fra seg litt godsaker på fortauet, men ble det plukket opp? Vi må plukke opp etter hundene våres så da kan jaggu de plukke opp etter hestene sine også. Prinsipp!

Men la meg komme til poenget. La oss si at det skjer noe som gjør at disse to ridende kvinnene må komme å bistå kollegaene sine. Skal de legge på sprang med hestene sine nedover Karl Johan? Og de må jo skrike utover gatene for at folk skal passe seg for disse dyra er jo ikke utstyrt med sirener og blålys. Og hvor skal de gjøre av de arresterte? Bak på hesteryggen? Å herregud, jeg ser det for meg! Det eneste som mangler er den stripete fengseldrakten så hadde disse to kvinnene glidd rett inn i en vaskeekte western-film. Jeg skjønner at dette ikke er hestenes formål i politiet. Men da spør jeg deg, hva ER poenget med disse hestene? Ikke er de effektive og ikke gjør de jobben enklere. Men ungene elsker synet!

Denne TV- “kjærligheten”

Leste i VG i dag (ja, hvor ellers liksom..) at frierene til Pia Haraldsen “flykter” fra programmet  “Pia & Jasmin” som hun og moren nå har på TV3.  Jeg husker at da jeg så reklamen for showet ble jeg litt forbauset. Disse to damene er egentlig ganske pene så hva er grunnen til at de må på Tv for å finne seg menn? Men etter å ha sett en episode så skjønner jeg det. Pia er rimelid kald ovenfor frierene sine, og moren er fjollete. Mulig de ikke er slik i virkeligheten men slik fremstår de for meg. Is it just me?

Jeg stusser veldig over det idiotiske konseptet hvor nordmenn skal finne kjærlighet på TV. Vi har Ungkaren, Ungkarskvinnen, Bonderomantikk, Pia & Jasmin og for å ikke glemme Charterfeber sin versjon av dating med Svein og Hilde. Folk melder seg på og alle sitter klistret foran Tv-skjermen. Så vidt jeg vet har INGEN av disse forholdene vart særlig lenge. Så hvorfor melder de seg på? For å vise seg frem? Er de naive? Får de penger for det? Man må jo virkelig lure..

Men det verste er at seertallet er like høyt hver gang. Vi nordmenn sluker konseptet. Hvorfor? Er vi naive? Er det fordi vi tror på TV-kjærlighet? Eller er det fordi vi liker å se folk drite seg ut på TV? Jeg for min del hører til i den siste gruppen og jeg er stolt av det. Det er ikke min skyld at folk stiller ut følelser, tanker og tårer for hele Norge og lar oss fråtse i det. Så lenge det selger..

Bildet er hentet fra VG

Søndag

Jeg liker søndager. En god unnskyldning for å være lat og aldri forlate sofaen.

Jeg har nå sittet i flere timer og letet etter billige leiebiler, ledig dagmamma og nye intressante blogger. Dagmamma i Drammens-området er vanskelig å finne. Vet du om noen?

Jeg har ikke så mye intressant på agendaen i dag annent enn å planlegge uken slik at jeg får gjort alt jeg skal før flyttingen til helgen. Har testet og forelsket meg i ett Jonathan produkt. Håret mitt er veldig tørt og skadet etter overdreven farging og bleking det siste året og jeg er hele tiden på jakt etter gode produkter.

Har testet denne og den er utrolig god! Det er en leave-in conditioner som tilfører håret proteiner og fuktighet. Anbefales!

Kan kjøpe den på Vita slik som jeg gjorde eller bestille det på www.makestyleshop.no

Skulle virkelig ønske jeg kunne kjøpe hele serien for å få drømmehåret. Hehehe.

Nei nå skal jeg spise calzone fra Bella Rosa og se på Kurt Wallander!

 

Vet du om noen gode produkter for håret mitt?

 

Jeg har lagt til en ny side på bloggen min der jeg skal starte ett nytt “prosjekt”. Jeg skal ta ett bilde som beskriver dagen min hver dag og legge det ut på den siden. Jeg syns du skal følge med og se hva som dukker opp!

Happy søndag ppl

Boknerd!

Jeg har endelig kjøpt meg ny bok! “Lesbisk Nigger” av Mads Larsen. Jeg leste hans første bok “Pornopung” for mange år siden og elsket den. Denne kan jo ikke være noe dårligere! Noen som har lest den?

Jeg er en slik en boknerd. Og det siste året har alle bøkene mine vært pakket ned i esker. Det er en skam! Så nå i det nye huset skal jeg stolt putte bøkene mine i vakre hyller!

Jeg har så klart en laaang liste over alle bøker jeg vil ha, og her skal du få se ett lite utdrag. Dette er ikke kronologisk rekkefølge.

1. “Mandela” av Mike Nicol – Denne mannen facinerer meg og jeg vile lese om livet hans.

 

 

 

2. “Vi er alle søsken” av Mahatma Gandhi – Boken der Gandhi snakker om ikke-vold, religion og rasisme.

 

 

 

3.  “Jorden sett fra himmelen” av Yann Arthus-Bertrand – Nydelig bok med NYDELIGE bilder av jorden.

 

 

 

4.  “Taler som forandre verden” av Simon Sebag Montefiore – Boken består av de viktigste talene til store ledere gjennom verdenshistorien

 

 

 

5. “Vanity Fair Portraits” av Graydon Carter – De mest kjente forsidebildene!

 

 

 

Det var noen av de jeg vil ha. Har du lest noen gode bøker som du kan anbefale meg?

Jeg klarer ikke dy meg..

… jeg må skrive litt om aktiv dødshjelp. Med dette innlegget kommer jeg sikkert til å tråkke noen på tærne for noe jeg skrev eller ikke har skrevet.

Jeg vil begynne med å si at dette er en sak som vi aldri vil bli enige i. Hvorfor? Vel, det er ganske opplagt. Det er ett veldig alvorlig emne som går på tvers av religioner, livssyn, livs erfaring, sykdoms erfaring og politikk. Og alle har forskjellige oppfatninger og meninger.

Når jeg tenker på aktiv dødshjelp så tenker jeg på alle de som har vært utsatt for ulykker og sykdommer som lever ett (hva jeg vil kalle det) ett uverdig liv. Jeg tenker på alle de som har vært gjennom utallige operasjoner og bare blir verre. Jeg tenker på de eldre som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Jeg tenker på Alzheimer. Jeg tenker på sterk misdannelse. Jeg nevner på noen. Når jeg ramser opp disse tilfellene så mener jeg ikke at disse burde “hjelpes inn i døden”, men jeg mener at de burde ha den retten til å velge selv!  Mange har forskjellig erfaring i henhold til disse sykdomstilfellene. Men jeg syns det er opp til oss individuellt. Som jeg leste i en annen blogg, det er vår kropp og vår eiendom og den skal ingen andre få bestemme over.

La meg snu på vinkelen litt. Hvordan vet man at det mennesket som har bestemt seg for aktiv dødshjelp er i stand til å ta en avgjørelsen? Er det sykdommen eller smertene som snakker? Og når ett menneske ikke er i stand til å ta avgjørelser på sin egne vegne, hvem skal gjøre det da? Er dette drap eller en god gjerning? Mitt synspunkt er at alle de spørsmålene kun kan besvares ved å se på enkelt tilfeller. Og det gjør ikke temaet aktiv dødshjelp noe lettere å ta stilling til.

Dagfinn Sundbø i Helsedepartementet sier at myndigheten har skyld i at 48% er for aktiv dødshjelp.

Jeg tenker at dette er et uttrykk for at vi er for lite flinke til å å lindre smerte og for lite flinke til å gi trygghet i livets sluttfase, sier han

Jeg har ikke forståelse for at friske folk skal gardere seg mot døden ved å melde seg inn ulike organisasjoner. Da har man gitt opp livet mens man er frisk, sier helsepolitisk talsmann Harald Tom Nesvik.

Jeg stiller meg midt i mellom både ja og nei. Jeg er enig i at det er morbid å ta velge aktiv dødshjelp når man er frisk. Jeg er enig i at det er mange som holdes i live kun for de pårørende. Jeg tenker min sønn som må miste mammaen sin fordi jeg eventuellt har sagt ja til aktiv dødshjelp flere år før jeg ble syk. Men samtidig har jeg alltid sagt at jeg ikke vil gjenopplives for å vende tilbake til ett liv som grønnsak. La meg heller dø og gi organene mine til folk som trenger de! Organene mine skal gis bort, det har jeg skrevet under på.

MEN så strider dette spørsmålet også mot mitt syns på liv og død. Jeg tror at det er grunn for at man dør. Uansett hvordan, når og hvorfor. Det skjer av en bestemt grunn og det er ute av vår kontroll. Det er også derfor jeg ikke vil gjennopplives, for når min tid kommer så kommer den.

Hva er ditt standpunkt til aktiv dødshjelp?